Kjære Alle!

Jeg har et forslag. På Øst for paradis går det en dokumentarfilm fra
Norge,("Heftig og Begejstret") som jeg selv føler er utrolig autentisk.
Mitt forslag er å se den sammen. Det er IKKE pga. nasjonalromantisk,
norgesreklame jeg foreslår dette, (nevner dette pga. en regelrett
misvisende framstilling på DR 1 ....)

Vel, filmen handler om et bitte, lite, samfunn, langt pokker i vold mot
nord. Denne bygda ligger så langt nord som noen bor på fastlandet. Vi
følger et mannskor, deres hverdags- liv, tanker, korøvelse, samt reise
til Murmansk. Man kommer utrolig tett inn på disse menneskene, og ikke
minst vet jeg at dere kommer til å få en god latter. Nordlandshumoren
ligner den saftige danske. believe me.

Allikevel beveger den seg helt på grensen. jeg har sett filmen to
ganger. Første gang var det noen unge jenter som lo og lo.....det gjorde
vi også, men de liksom fortsatte og lo og lo...på steder hvor ihvertfall
jeg tok litt anstøt. Det er noe med å le MED folk og ikke (noen ganger
kan man jo ikke la vær...) men helst ikke AV folk. For filmen er også
gripende noen ganger, og da handler det litt om forsvar eller
respekt???....og her kommer poenget....

Ellen snakker om dette med fenomenologi - om det å leve seg INN og UT
av situasjoner. At en gjenstand eller et fenomen kan fremstå på helt
forskjellige måter alt etter som hvilken for-forståelse man har. Selv
jobber jeg med meg selv i forhold til dette. Rett og slett å forsøke å
forstå andre: "jeg mener det og du mener det". Men dette handler også
om å ha en respekt for andre (og dermed seg selv). Er det dette Ellen
mener med å leve seg UT? I lys av mitt (unnskyld Peter)
heftige/utålmodige utbrudd i forhold til den diskusjone vi hadde om
vitenskapsteori. For en ting er at vi konstruerer virkeligheten, versus
den "gamle" positivistiske; verden ligger objektivt der ute og venter på
å bli avdekket. Jeg mener selv at man må bruke common sense, og si - ja
takk begge deler. Boka "Visual Antropology" mener jeg fremmer en slik
balanse mellom de to ytterligheter.

Så var det dette med indianerne..... eller de gale nordmenn.... Vel kan
vi sitte her i vår moderne tid...Vi har lest Porter, og kanskje litt
Marx tilogmed...Jeg forstod diskusjonen sist som et utrykk for en litt
ungdommelig følelse av å være på toppen av livet, fordi vi i lever i en
teknologisk overlegen og moderne verden. Vi føler at vi er på toppen av
livet rent informasjonsmessig, men allikevel vil jeg påstå at vi i aller
høyeste grad kan lære av andre kulturer og andre måter å leve på ....
Denne diskusjoen får vi ta senere, for kanskje noen av dere mener at
denne filmen nettopp ER romantisk. Den går som en farsott rundt i verden
og vinner masse priser, fordi den har truffet noe i tiden hvor man
lengter etter noe ekte, og dermed nettopp appelerer til en romantisk
drøm mange stressede moderne mennesker søker....

Allikevel, pointen er at vi ikke snakker om å være bedre eller
dårligerer mennesker, men at vi snakker om å forsøke å forstå - noe
nytt! At denne dokumentarfilmen som handler om disse fiskerne, kan
skape forståelse for vår egen tid. (Og dermed genere ny kunnskap eller
viten).

Vi kommer så utrolig tett inn på noen mennesker i et lite samfunn i en
liten kultur. Og dermed kan man liksom ikke unngå ny innsikt....
I kapittel 14 i VA, under avsnittet om analyse, så kommer forfatteren
inn på det å oversette visuelle rå data til konklusjon. Og at dette
alltid innebærer en reduksjon - (enten det er et kunstverk eller
vitenskap) -

Mitt forslag er at vi ser filmen sammen (så kan jeg observere dere,
fordi jeg er "native" samt har sett den to ganger...hehe...) - og så kan
vi rett og slett ta oss litt god til til en diskusjon etterpå. Lage vår
egen muntlige oversettelse fra det visuelle til det verbale...Kanskje
med en bajer i hånden tilogmed....Vi er jo tross alt i Danmark.

Tenk hvor gode vi blir til å OBSERVERE. Konsulentfirmene kommer til å
stå i kø.... Men da må vi altså leve oss inn i men også UT av - og slik
jeg forstod Ellen må vi tørre å involvere oss selv.

So long!
Hilsen Hilde